Jump to content

User talk:Lærer~enwiki

Page contents not supported in other languages.
From Wikipedia, the free encyclopedia

Informasjonsteknologi og informasjonsteknologisk historie Den datateknologiske revolusjon skaper ringvirkninger til mange områder av samfunnet. IT (informasjonsteknologi) benyttes innen bankvesen, landbruk, handel, undervisning og privat virksomhet. Våre liv blir mer og mer preget av datamaskinen. Informasjonsteknologien krever et relativt høyt allment kunnskapsnivå i befolkningen. Nye jobber oppstår og besettes av folk som er tilpasset den nye utviklingen. I USA har de laget et begrep Computer Literacy for å beskrive den nye situasjonen, et begrep som handler om at man må kunne beherske en datamaskin nærmest på lik linje som lese og skriveferdigheter. Datamaskinen har etter hvert fått en enorm utbredelse. De blir stadig mindre i størrelse, men kraftigere, slik at prosessene går raskere. (Kristensen, 2. utg., s 14)


Tabell over teknologihistorien Når Hvem Hva 1642 Blaise Pascal Den første mekaniske datamskin, som kunne summere og subtrahere tall 1800-1860 Charles Babbage En programmerbar, mekanisk datamaskin - som kunne beregne kompliserte matematiske uttrykk raskt og effektivt. 1880 Herman Hollerith Den første hullkortmaskinen, den kunne styre en vevmaskin til å lage kompliserte mønstre ved hjelp av hullkort. Maskinen var drevet av elektrisitet. 1946 IBM Den første elektromagnetiske maskin, brukte radiorør som grunnkomponent. Et nytt teknologisk gjennombrudd, en raskere maskin som krevde enorm fysisk plass. Januar 1948 Alan Turing og John von Neumann En programmerbar datamskin. Mange regner denne dagen som den moderne datamskinens egentlige fødselsdag.


Kvinner i informasjonsteknologien Ser en i dag på problemområdet IT og jenter er det en del dystre trekk. Men det har ikke alltid vært sånn. Fra datahistorien kan vi se at kvinner kan, de har vært pionerer innen IT-området og satt preg på utviklingen. De to mest kjente damene i historien er Ada Lovelace og Grace Hopper. Lovelace blir sett på som verdens første programmerer, og Hopper var verdens første debug`er. (Et hvert program vil inneholde feil (bug), og det er ofte mye arbeid med å avluse programmet sine feil, dvs "debugge")


Kilde: Kristensen, Terje. 2. utgave Informasjons og kommunikasjonsteknologi, kapittel 1.Cappelen Akademiske Forlag

Your account will be renamed

[edit]

01:28, 20 March 2015 (UTC)

Renamed

[edit]

15:43, 22 April 2015 (UTC)